Møt Camille Zaba, en av Sonos’ maskiningeniører som var med på å konstruere og teste Sonos Move, og se den strenge testprosessen teamet hennes lot høyttaleren gå gjennom for å være sikker på at den var klar for livet utenfor laben.

Man kan bli forskrekket over mindre når man får se en høyttaler gjennomtrukket av vann, oppvarmet i en ovn, nedkjølt i en fryser, utsatt for sjokkpistol og sluppet ned fra bord. Men det oppleves helt annerledes for dem som har bidratt til å gjøre Move til virkelighet.

Møt Camille Zaba, ansiktet og stemmen i videoserien om den strenge testen Move måtte gjennom. Hun er et integrert medlem av den maskintekniske staben som jobbet med Move.

Før Zaba startet i labene hos Sonos, var hun student, men greide ikke å velge mellom sine to store lidenskaper: musikk og det å plukke ting fra hverandre. Til slutt bestemte hun seg for å satse på maskinteknikk. Etter å ha jobbet med telekommunikasjon i flere år fikk hun jobb hos Sonos, hvor hun kunne følge begge interessene.

For folk flest er maskinteknikk innhyllet i en viss mystikk, noe som kanskje skyldes navnet. Men Zaba insisterer på at dette fagfeltet inngår overalt, fra emballasjen på hverdagslige gjenstander til materialene som apparatene våre består av. Og det er ikke et soloyrke til et geni i isolasjon – det krever mange hoder som jobber sammen  og som inngår kompromisser.

– Hvis det akustiske teamet hadde fått det som de ville, ville Move sannsynligvis ha vært en for stor høyttaler for teamet for industriell design, forklarer Zaba. – Og hvis det maskintekniske teamet hadde fått det som de ville, ville Move sannsynligvis ha sett ut som en forsterket, robust boks, som ville gjøre det kjempebra i alle testene, men som ville vært helt forferdelig for designteamet. Alle disse teamene må altså samarbeide og holde hverandre i sjakk.

For Zabas team består arbeidet av langt mer enn bare en metodisk eksperimentering og omhyggelig registrerte resultater på et regneark. Og resultatet blir ikke alltid som planlagt. Faktisk setter Zaba pris på jobben innenfor maskinteknikk nettopp fordi hun kan være kreativ og tilpasse seg nye funn og tekniske utfordringer som oppstår i utviklingsprosessen. Et eksempel er hennes viktigste bidrag til konstruksjonen av Move, som førte til at den gjør det så bra i falltesten.

I begynnelsen av utviklingsprosessen hadde Zabas team testet hvor holdbare de eksisterende Play:5-wooferne var gjennom omfattende falltester og simuleringer for å vurdere om woofernes tradisjonelle design med separat stålkurv ville overleve kravene de stilte til Move. De oppdaget at stålkurven rundt Play:5-wooferne (den delen av høyttaleren som produserer bassen) vred seg i de fleste fallene på grunn av tyngden fra den indre magneten.

Da det maskintekniske teamet oppdaget dette, omarbeidet de systematisk Moves wooferkurv og integrerte den i kabinettet som en enkelt del. (Vanligvis er kurven en separat komponent.)

Etter at de hadde kjørt gjennom flere titalls 3D-modeller og like mange forslag, utskrifter og prototyper, skapte de et wooferkabinett med brede ribber og 40 prosent glassmasse som kunne motstå en imponerende økning i kraften.

«Uansett hvor mye kraft vi brukte, greide vi ikke å slå sprekker i det nye wooferkabinettet.»

– Vi har Instron, en maskin som måler forskyvningen i forhold til kraften, legger Zaba til. – I hovedsak måler maskinen hvor mye noe tåler før det brister, men uansett hvor mye kraft vi brukte, greide vi ikke å slå sprekker i det nye wooferkabinettet.

Senere oppdaget teamet at den opprinnelige kurven de hadde testet, var et avvik med en helt annen materialsammensetning. Den nyutviklede prototypen for Move viste seg imidlertid å være så holdbar at det ikke var noe spørsmål om hvorvidt den skulle inkluderes i sluttproduktet eller ikke.

–En tekniker kunne ta en titt og si: ’Wow – konstruksjonen er langt sterkere enn nødvendig!’ Men vi visste at det vi gjorde, var riktig, forklarer Zaba. – Jeg har ikke sett den slå brister under noen forhold. Noensinne.

La oss spole frem til i dag, da Move står klar til at lytterne kan ta den med hjem og overalt ellers. Ikke bare er den like holdbar som det Zaba og teamet hadde forestilt seg, men den er også værbestandig og ugjennomtrengelig for støv, slik det fremgår av videoserien Check 1,2. Og for å toppe alle disse funksjonene balanserer Move kravene fra det akustiske teamet med et svært bredt og detaljert lydbilde, samtidig som høyttaleren overholder kriteriene som er satt av teamet for industriell design.

Det å lage en høyttaler med fantastisk lyd er ikke så enkelt som det kan høres ut – bokstavelig talt. Bak hvert høydefinisjons stillbilde på 15 sekunder ligger det en verden av konstruksjon og testing, pluss et dedikert team.

«Vi jobbet sammen i flere måneder, hvor vi flikket på forskjellige deler og prøvde å harmonisere design med akustikk, programvare og til og med emballasje.»

– Vi var fem maskiningeniører som jobbet sammen med alle de tverrfaglige teamene for å bringe Move fra et fylt skall til denne holdbare høyttaleren med utrolig lyd, sier Zaba, og berømmer kollegaene. – Ikke bare det, men vi konstruerte faktisk delene selv. Vi trengte et kabinett som ikke eksisterte. Og derfor sørget vi for at det ble virkelig.

For Zaba var det nesten surrealistisk å være med på å utvikle en høyttaler som tåler livets overraskelser, så utrolig som det enn kan høres ut. – Ikke alle får mulighet til å kombinere sine største lidenskaper, sier hun, og stråler av takknemlighet. – Det å konstruere Move var nesten som å skrive en sang. Vi jobbet sammen i flere måneder, hvor vi flikket på forskjellige deler og prøvde å harmonisere design med akustikk, programvare og til og med emballasje. Og sluttresultatet er rene musikken.

Dette innlegget er også tilgjengelig i: en-au en-ca fr-ca da de es fr it ja-jp es-mx nl sv en-gb en