unknown imageunknown image placeholder
Merkevare

Lyden av 2020: Hvordan lytting har gitt oss håp i et opprivende år

Ed Gillett

Gjesteskribent

2020 kan ha vært det merkeligste året i manns minne, men vi har sett med egne øyne hvilken kraft musikken har til å hjelpe oss gjennom vanskelige tider. Nå når det nye året nærmer seg, viser ny forskning fra våre team i hele Europa at selv om våre planer for feiringen kanskje er annerledes i år, er det fremdeles mye å feire.

Hvem du enn er og hvor du enn bor, har 2020 utvilsomt vært et år preget av omveltninger og usikkerhet. Men alt har ikke vært mørke og elendighet. Nå når dette året avsluttes, er det viktig å feire den kollektive motstandskraften, kreativiteten og optimismen som har blomstret på trass av de utfordringene vi har møtt.

Når tiden telles ned på nyttårsaften og vi overlater 2020 til fortiden, hva vil vi føle når disse kompliserte følelsene strømmer opp til overflaten? Svarene som våre vitenskapelige eksperter og nye forskning over hele Europa har kommet opp med, antyder et lysere og mer optimistisk bilde enn du kanskje ville forventet, støttet av den kollektive energien og forbindelsene som musikken kan skape.

Forskning som Sonos-teamene har satt i gang over hele Europa viser at halvparten av alle voksne europeere planlegger en eller annen feiring for å markere nyttår, og strekker seg fra 69 % av de spurte i festglade Danmark til noe mindre entusiastiske 33 % i Storbritannia. 47 % av de spurte sier det er viktigere enn noensinne å feire nyttår etter å ha overlevd dette forferdelige året, og så mye som 57 % av de mellom 18 og 24 på hele kontinentet.

I et år der våre sosiale forhold har vært spesielt begrensede, er det ikke overraskende å se at vi er desperate etter mellommenneskelig kontakt. Mens tre fjerdeparter av de spurte forteller at de vil møte 2021 hjemmefra, er interessante gjester og en god festatmosfære fortsatt sentrale i nyttårsplanene.

Hva vi lytter til mens vi feirer er selvsagt like viktig, og 68 % av de spurte sier at musikk vil være en integrert del av feiringen, mens mer enn halvparten mener at den riktige spillelisten kan skape eller ødelegge festen.

Popmusikk er enerådende på 62 % av spillelistene, med spesielt hengivne tilhengere i Østerrike og Danmark. Dance er lydsporet man velger i Polen, mens italienerne velger hip-hop. Hvis du ringer inn nyttåret i Frankrike eller Spania, er sjansen stor for at du lytter til henholdsvis R&B eller indie. Mer eklektiske lyttere i Østerrike viser seg å ha en forkjærlighet for klassisk musikk, mens nederlenderne er minst tilbøyelige til å lytte til musikk i det hele tatt for nyttår.

Og hva med sangene vi planlegger å spille akkurat i det klokken slår midnatt? De virker som de gamle klassikerne er vinnere her, og 41 % av de spurte går for «I Want To Break Free» med Queen – kanskje reflekterer teksten noe av presset vi har levd under i år. De tilsvarende optimistiske «Happy New Year» med Abba og «Freedom» med George Michael fyller ut pallen med de 3 mest populære, fulgt av oppmuntrende klassikere fra U2, Ray Charles og Journey. Den nyeste sangen på nyttårslisten vår er Ariana Grande med «Thank U, Next» – også det en sang om å akseptere fortiden og fokusere på det positive.

Interessant nok mener like under 50 % av de spurte i Europa at en god spilleliste kan gjøre noen mer tiltrekkende, og mer enn en fjerdedel innrømmer at de har tatt kontakt med noen på en fest basert på felles smak i musikk. Viktig informasjon hvis du håper på å ende opp under mistelteinen med din utvalgte i år. Selv om du kanskje vil lykkes bedre i Polen eller Spania, der to tredjedeler av alle sier at å kysse noen ved midnatt er viktig, sammenlignet med Italia, der knapt en tredjedel er enige. (Så mye var det romantiske ryktet verdt …)

unknown imageunknown image placeholder

Hvordan lyd bringer oss sammen: «Å ha kontakt med andre betyr alt.»

Men betydningen av musikk handler ikke bare om festing eller klining. Professor Hauke Egermann, som forsker på de psykologiske virkningene av musikk ved universitetet i York, sier at musikk har vært et viktig sosialt verktøy for å tåle det kaoset som 2020 har kastet over oss.

«Musikk skaper opplevelser som passer med den gjeldende situasjonen, men som har forbindelser tilbake til våre tidligere opplevelser, vår erfaring av andre tider som vi kanskje savner i øyeblikket. Vi har gjort en del forskning under den første britiske nedstengingen i vår om hvordan å lytte til nostalgisk musikk knyttes til økt velvære: Å bruke musikk som et verktøy hjelper mennesker med å føle seg vel og takle situasjonen.»

Forskningen vår speiler disse funnene, med fire av fem mennesker som er enige i at å lytte på musikk gjør at de føler seg bedre. De spesifikke detaljene er imidlertid forskjellige i forskjellige land: 49 % av polakker har planer om å lytte på mer positive låter i 2021, mens for 36 % av spanjolene er å synge med sammen med venner den viktigste faktoren i musikkgleden.

For Harry Gay og romkameratene hans bidro trykket fra nedstengingen til å inspirere nye, digitale former for musikalske forbindelser. Queer House Party strømmes direkte fra leiligheten deres i New Cross hver fredagskveld, og søker å bringe solidaritet og frihet til LGBTQ+-fellesskapet.

«Tingen med musikk er at den gir oss denne virkelig grunnleggende menneskelige følelsen av å bare … eksistere,» sier han. «Bare det å danse og ikke bry seg, lytte til samme sang og ha den samme opplevelsen. Hvis du spiller en låt som du vet at alle er glad i, vil du ha 50 små firkanter på laptopen med alle i full utfoldelse. Alle kan se det, og det er akkurat som om de danser sammen. De får alle til å føle en større samhørighet.»

«Spesielt for LGBTQ+-fellesskapet er det å føle tilknytning veldig viktig,» fortsetter Harry. «Det er så viktig å kunne se deg selv i andre og å være omgitt av likesinnede mennesker. Jeg tror at fester og musikk definitivt er en måte å bygge opp den følelsen av fellesskap på nytt.»

2020: Det opprivende året

Dette behovet for felles opplevelser er ikke overraskende i et år som 2020. Athina Karatzogianni, som forsker på den sosiale virkningen av teknologiske forandringer, definerer de siste 12 månedene med ett enkelt ord: opprivende. «Dette året har vært opprivende for hvordan vi lever, forholder oss til andre, hvordan vi eksisterer i verden. Hvordan vi er sammen, hvordan vi underholder oss, hvordan vi arbeider eller danner forhold med familien eller vennene våre.»

Athina setter den generelle følelsen av opprivning og virkningen av COVID sammen med bølgene av politisk protest som har fortsatt å spre seg over kloden i år, fra anti-munnbindprotester til Extinction Rebellions miljøaktivisme og Black Lives Matter som utfordrer systemisk rasisme. «Med all denne sivile ulydigheten, direkte handling og så videre som foregår, har det vært en virkelig spørsmålsstilling rundt hvordan borgerskap fungerer, som har brakt diskusjoner om hva det betyr å være en god borger fram i lyset.»

Musikk spiller igjen en enorm rolle i å løse disse spørsmålene og peke på en vei videre, gjennom sin vitale rolle i sentrum for våre ritualer og feiringer.

«Det er i menneskets natur å skape minner som knyttes til et viktig øyeblikk. Hvis hver dag er den samme, mister folk lysten til å ville leve for neste anledning. En del av den menneskelige opplevelsen handler om å belønne seg selv, feire det man har oppnådd», sier Athina. «Jeg tror nyttårsfeiringen vil handle om å overleve året mer enn noe annet. Du vil ikke ha de store festene, konsertene og ting som vi pleide å ha, men musikk vil bli et enda viktigere element enn det var før.»

De destabiliserende kreftene som Athinas forskning fokuserer på, fungerer ikke bare på makronivået, med globale politiske bevegelser og skifte av regjeringer, men på mikronivået i våre personlige forhold og interaksjoner.

Bella DePaulo er en sosialpsykolog hjemmehørende hos University of California og forfatteren av How We Live Now. Forskningen hennes foreslår at 2020s bredere forstyrrelser kan ha en enda dypere følelsesmessig virkning når våre personlige liv er så usammenhengende.

«Dette året har skapt problemer omkring hvordan vi skal kommunisere med hverandre. Forhold som vi nettopp begynte kommer ikke i gang, forhold blir skrøpelige over ting som ikke var et problem før, slik som å ikke være med i en kohort.»

Men DePaulo ser også grunner til optimisme. «Det er mange bra ting også, og noe av det er overraskende. Det er folk som snakker om at de har blitt tettere knyttet til familiemedlemmer, for eksempel. De har kanskje satt opp et fast møte på Zoom eller en annen måte å holde kontakten på, om det så bare er en diskusjon om hva som foregår i livene deres.»

unknown imageunknown image placeholder

Lytting hjemmefra: Hvorfor lyd (og lydkvalitet) har blitt mer personlig i år

Konseptet «hjemme» dukker opp igjen og igjen i DePaulos og andre eksperters arbeid. I et år der mange av oss har arbeidet hjemmefra i månedsvis, er det stadig viktigere at våre hjemmeområder er behagelige, koselige og oppmuntrende. Å finne den riktige låten er en viktig del av dette, mener hun

«Hvis du tilbringer mer tid med å arbeide på egen hånd, kan du gjøre ting som du ikke kunne gjort på et felles kontor – som for eksempel å spille den musikken du er glad i. Du kan virkelig skape et behagelig miljø i alle ordets betydninger, ikke bare visuelt, men også lydmessig.»

Professor Hauke Egermann er enig i at lyd er en stadig større fundamental del av hvordan vi forstår hjemmene våre, og i videre betydning oss selv, og at hvordan vi lytter har endret seg i år. «Den generelle funksjonaliteten av musikken endret seg i 2020,» sa han. «Hvis du tenker på typiske lyttescenarier for musikk, er noen av dem ikke lenger relevante: reisen til arbeidsplassen, sosial lytting i større sammenheng på fester. Så da tar lyttingen en annen form som er mer personlig.»

Dette bekreftes av forskningen som vi har gjort i Europa: 89 % av de spurte sa at de ville heller lytte til musikk hjemme enn på en klubb, mens mer enn tre fjerdedeler planlegger å gjøre akkurat det på nyttårsaften, og holde seg hjemme for å feire heller enn å gå ut. 45 % av de mellom 18 og 24 år sa at de ikke bryr seg om de forstyrrer naboene mens de må holde seg hjemme, noe som antyder at de første timene av 2021 kanskje ikke bare vil by på de siste lydene fra klubber, men også klager på støynivået.

Hvis hvordan vi lytter har blitt viktigere, så har også hva vi lytter med blitt viktigere. 52 % av de spurte svarte at de setter pris på lydkvalitet. «Musikk er så mye mer en del av dagliglivet ditt nå», sier DePaulo. «Så hvis du kan gjøre det, er det verdt å investere i en opplevelse med høyere kvalitet. Fordi det er ikke bare noe du prøver å få plass til mellom at du haster til kontoret og tilbake, det er der hele tiden. Det er hjemmet ditt.»

Disse temaene fortsetter inn i 2021. Mens forskningen vår viser at en tredjedel av europeere planlegger å bruke mindre penger enn før, så er de fremdeles optimistiske om å være friskere og lykkeligere i året som kommer. Litt over halvparten planlegger å lytte på mer avslappende musikk, og et tilsvarende antall oppgir å ha gjester hjemme, selvsagt med musikk, som en prioritet for året som kommer.

Det er betryggende at én beryktet side av enhver vellykket hjemmefest fortsatt holder stand til tross for omveltingene i 2020: 46 % av de spurte sa at neste gang de feier, så forventer de fortsatt at kvelden ender med prating på kjøkkenet. Selv i et år kjennetegnet av instabilitet og usikkerhet, synes det som om enkelte ting aldri endrer seg.

Les mer