Vi tok en prat med Ben Eine, en internasjonalt anerkjent skriftmester og en uttrykksfull personlighet innen kunstverdenen. Møtet fant sted i atelieret hans, en gammel eddikfabrikk ved togskinnene i London som er konvertert til et loft. Vi snakket om kreativitet, hva «Listen better» betyr for ham, og hvilken innvirkning musikk har på hans kunst og liv. Som bokstav- og ordkunstner er Eines arbeid ikke til å ta feil av – alfabetene hans blir gjenkjent på gater og lerreter verden over.

Dette hadde Ben å si:

Jeg gjorde mye ugagn da jeg var yngre, men nå er jeg mest interessert i å gjøre verden bedre. Jeg ønsker at folk skal gå nedover gata, se kunsten min og føle seg gladere og bedre, og ikke bekymre seg over de vanskelige hverdagstingene som tynger dem. Jeg liker å prøve å skape litt glede for folk. I sommer lagde jeg et stort maleri på en vegg i Shoreditch i London for de som var involvert i Grenfell-blokkbrannen. Det var en utrolig opplevelse. Jeg brukte ordene «You saw it in the tears of those who survived» (NO: Du så det i tårene til de som overlevde) fra Ben Okris dikt Grenfell Tower, June 2017, som han skrev én måned etter tragedien. Ordene hans er så sterke. Verket jeg lagde er en hyllest, et minnesmerke og en påminnelse om tragedien. Et sted der folk kan se og huske de som ble rammet, men også noe permanent som kan holde diskusjonen om det som skjedde gående til overlevende og ofre oppnår rettferdighet – for å fortelle de som ble rammet av denne tragedien at vi fortsatt er her, og at vi fortsatt lytter.

Når jeg tenker på ordene «listen better» er det dette som faller meg inn. Vi må høre nøyere på hva som skjer i verden – spesielt nå i disse absurde og vanskelige tider. Vi må også høre nøyere på hverandre for å lære om og forstå de forskjellige livene vi alle lever. Det er mangfoldet og forskjellene som gjør verden til et interessant sted. Visuelt også. Tankene rundt dette inspirerte måten jeg skapte «Listen Better»-lerretet på. Maleriet bruker Vandal-skrifttypen min og samme fargeteknikk som jeg brukte på TWENTYFIRSTCENTURYCITY-lerretet, som Obama fikk i gave fra Storbritannias daværende statsminister, David Cameron, da han besøkte Washington for første gang i 2010. Jeg tenker på det som en inkluderende regnbue.

Hvilken innvirkning har musikk på kreativiteten når du jobber?

Jeg maler vanligvis i stillhet i atelieret mitt fordi jeg lett blir distrahert, men når jeg gjør forberedelser der eller er hjemme har jeg alltid musikk på. Jeg liker romantiske sanger og sanger som handler om hjertesorg, og jeg hører mye på rap, jeg liker å hoppe rundt, og jeg liker indie-rock. Musikksmaken min er veldig kaotisk, den siste konserten jeg var på med Dolly Parton.

Jeg er på en måte en ordsmed, så tekstene har stor innflytelse på det jeg gjør. Ofte finner sangtekster veien inn i arbeidet mitt, eller jeg kan høre noe i en sang som deretter omformes til noe annet i et verk jeg lager. Jeg har alltid en notatbok eller skisseblokk med meg, og jeg skriver alltid ned ting. Jeg har haugevis med sider fulle av tilfeldige ting på forskjellige steder i hele huset. Når jeg hører på musikk hjemme og noe slår meg, noterer jeg det ned så jeg kan komme tilbake til det senere når jeg ser gjennom notatene mine etter ideer.

Jeg liker at du kan leke med språket – ett ord tatt ut av kontekst kan bety én ting, men når du setter det inn i en sammenheng får ordet en helt annen betydning. Jeg maler disse veggene, og alle tar med seg forskjellige ting fra det jeg har skrevet – og det er ingen som vet hvor i mitt indre det kom fra.

Som kunstner legger jeg på en måte meg selv ut, byr på meg selv og viser frem noe av meg selv når jeg lager noe. Jeg lager ting som er veldig personlige og veldig viktige for meg. Jeg lager dem på vegger eller henger dem i kunstgallerier, og folk kommer og kjøper dem, liker dem eller kritiserer dem. Jeg åpner hjertet mitt for kritikk, og det å høre på musikk hjelper meg gjennom den prosessen. Det er ikke én bestemt sang eller type musikk som gjør det – det kommer an på hvordan jeg står opp akkurat den dagen.

Og hvordan står du opp? Er musikk en del av din daglige rutine?

Bokstavelig talt hver eneste dag når jeg våkner hjemme, har jeg en sang i hodet, og jeg aner ikke hvor den kom fra. Sikkert fra en drøm jeg ikke husker. Det er et veldig tilfeldig utvalg, fra David Grey og REM til Tupac og DMX, en kjemperar blanding. Hvis jeg husker sangen, og det gjør jeg vanligvis, setter jeg den på hjemme mens jeg gjør meg klar til å dra til atelieret, et møte, eller ut på gaten for å jobbe. Det er vanligvis sånn dagen min starter, og så utvikler den seg derfra.

Det er ganske fantastisk at musikk kan gjøre deg klar for dagen på den måten. Jeg er litt rar, så jeg har hatt perioder i livet da jeg bokstavelig talt har hørt på samme sang på repeat hjemme i månedsvis for å hjelpe meg gjennom noe. Musikk er helt klart terapi for meg, og kan endre stemningen for dagen.

Musikk roer meg ned, gjør meg fredeligere, men den kan også få fart på deg. Du vet Jim Morrison studerte kontroll av menneskemengder, og musikk er en veldig viktig del av det. Det minner meg om en av tidenes beste tekstlinjer, fra NWA: «You are now about to witness the strength of street knowledge» (NO: Du vil nå bli vitne til styrken i gatekunnskap). Du hører den linjen og du tenker «JA!» Eller noe sånt som «Seven Nation Army» med The White Stripes. Det er en global sang – følelsen er kollektiv.

Hører du også på musikk som en kollektiv opplevelse? Du har nevnt hvordan musikken hjelper deg i kreativiteten og hverdagslivet, men hva med sammen med andre?

Jeg hører faktisk mye på musikk med venner når de kommer for å spise middag eller bare for å være sammen. Vi pleier å gjør det sånn at jeg velger en låt, så velger noen andre en låt, og så neste person. Vi får liksom inspirasjon fra hverandre. Det får meg til å tenke på den tegneleken der én person tegner noe på et ark og bretter arket over det, så legger neste person til noe og så videre – bretteleken. Jeg har alltid tenkt på musikkleken vår på samme måte – hver person bygger videre på musikken som ble spilt før. Musikkvalget blir helt forskjellig avhengig av hvem som er på besøk. For to kvelder siden med noen venner ble det en blanding av Drake, DJ Khaled, Big Daddy Kane og EPMD. Den typen retning. Neste uke med en annen gjeng, eller til og med den samme, kan det bli The Clash, The Sex Pistols og Joy Division. Vi prøver bare for enhver pris å unngå disko.

Det er fantastisk der jeg bor for jeg har nesten ingen naboer, så vi kan høre på høy musikk til 4 om morgenen uten at noen hører oss. Jeg elsker å ha «Dog Days Are Over» med Florence and The Machine på fullt volum.

Hvordan opplever du at hjemmet ditt føles annerledes med musikk på?

I tillegg til at musikk definitivt kan endre humøret mitt, endrer den helt klart stemningen hjemme. Huset føles fullere.

Jeg er en veldig visuell person, så hvordan jeg forstår verden er i stor grad knyttet til det. Jeg husker noe en gammel venn sa til meg for lenge siden. Han er graffitiartist og også musiker og jeg pleide å male sammen med ham. Vi snakket om musikk og han sa: «Det å skape musikk er akkurat som å skape graffiti. Du begynner med et omriss og fyller det ut etterpå.» Han snakket om graffiti og omriss og lag med maling som noe som lignet omrissene og lagene av lyd som skaper musikk. Dette hadde stor innvirkning på meg, og jeg syntes det var en fin sammenligning for å forstå ikke bare hvordan musikk skapes, men også hvordan lyd kan fylle og endre stemningen i et rom.

Fotografi av Iris Duvekot

Dette innlegget er også tilgjengelig i: en en-gb en-au fr de it es da nl sv